Hopp til innholdet
Lotometer, forside

Lottos historie og de største premiene i arkivet

Forfatter: Marko M. Publisert 5 minutters lesetid

Lørdag 19. april 1986 ble den første Lotto-trekningen holdt i Norge. Siden da har spillet fått nye regler og ny pris og brukt fem trekningsmaskiner, og våren 2026 forsvant trekningen fra fjernsynet. Denne veiledningen forteller historien slik Norsk Tipping selv har dokumentert den, og viser deretter de største førstepremiene i Lotometers arkiv.

Slik begynte det

Norsk Tipping ble stiftet i 1946 og kom i gang i 1948, men Lotto kom ikke før i 1986. Den aller første trekningen fant sted i Norsk Tippings lokaler på Hamar og ble sendt direkte på NRK. Ingen fikk sju rette den kvelden. Seks spillere vant andrepremien på drøyt 256 000 kroner hver.

En rekke kostet den gang én krone, og førstepremien hadde et tak på 500 000 kroner. Den første Lotto-millionæren kom 31. mai 1986: en kvinne fra Harstad som hadde levert et systemspill med ni tall. Hun fikk sju rette og tilleggstallet, og systemet ga henne førstepremien pluss sju andrepremier, til sammen 1 358 914 kroner.

Milepæler underveis

  • 1988: Lotto passerte Tipping og ble Norsk Tippings største spill;
  • 1989: 100 personer var blitt Lotto-millionærer;
  • 2001: det ble mulig å levere Lotto digitalt;
  • 2012: de første SuperLotto-trekningene ble holdt, og i 2018 fikk de navnet Supertrekning;
  • 2015: nye regler og ny rekkepris fra 21. mars;
  • 2026: den siste Lotto-trekningen på NRK ble sendt lørdag 11. april.

Ifølge Norsk Tipping har 8 469 personer blitt Lotto-millionærer siden starten (tall oppgitt i 2026).

Endringene i 2015

Den største regelendringen som Norsk Tipping har beskrevet, kom lørdag 21. mars 2015. Før det måtte du ha fire rette pluss tilleggstall for å vinne den laveste premien. Fra 21. mars holdt det med fire rette. Samtidig gikk rekkeprisen opp fra 4 til 5 kroner. Norsk Tipping regnet med at antallet vinnere per uke ville øke fra omtrent 110 000 til omtrent 300 000, og at den gjennomsnittlige førstepremien ville gå fra rundt 3,7 til rundt 5 millioner kroner.

Fra trekningen 29. august samme år ble en liten del av SuperLotto-potten flyttet til premiegruppen for fire rette, slik at den laveste premien i de fleste tilfeller skulle tilsvare prisen per kupong.

Lotometers arkiv starter samme lørdag, 21. mars 2015. Alle tallene i siste del av veiledningen gjelder altså trekninger med de samme vinnerkriteriene som i dag.

Maskinene og fjernsynet

Kulene har vært trukket av fem trekningsmaskiner, alle med egne navn: «Askeladden» fra 1986 til 1994, «Beitel» fra 1994 til 2004, «Fortuna» fra 2004 til 2016, «Venus» fra 2016 til 2023 og deretter «Lotte», som brukes i dag.

Fra den første sendingen i 1986 var lørdagstrekningen et fast innslag på NRK. Samarbeidet ble avsluttet i april 2026, og den siste trekningen som ble sendt på fjernsyn, var lørdag 11. april. Fra 18. april 2026 publiseres trekningen bare i Norsk Tippings egne kanaler, på nettsiden og i appen.

Noen detaljer fra de første årene finnes ikke i Norsk Tippings egne kilder, for eksempel når rekkeprisen gikk fra én til fire kroner, eller om spillet alltid har hatt 34 tall. De er derfor utelatt her.

De største premiene i arkivet

Lotometers arkiv omfatter alle Lotto-trekninger fra 21. mars 2015 til og med 31. desember 2025, til sammen 563 lørdager. Beløpene gjelder premie per vinner, slik Norsk Tipping betalte dem ut. Supertrekninger er ikke med.

Det første man legger merke til, er at førstepremien nesten alltid blir vunnet. I 521 av de 563 trekningene hadde minst én rekke sju rette, og til sammen var det 1 621 vinnere av førstepremien. Bare 42 trekninger gikk uten vinner, og aldri to lørdager på rad. Den lengste perioden uten vinner av førstepremien var altså én trekning, og hver av de 42 gangene ble premien vunnet lørdagen etter.

Det skyldes ikke at sjansen er stor, for den er 1 : 5 379 616 per rekke, men at det leveres svært mange rekker hver uke. Dette var de ti største førstepremiene per vinner:

TrekningVinnerePremie per vinner
26. juni 2021133 315 565 kroner
29. november 2025130 228 205 kroner
18. april 2015130 017 440 kroner
30. april 2016129 961 665 kroner
2. mai 2015129 821 360 kroner
24. mai 2025129 632 755 kroner
17. august 2019129 455 620 kroner
30. mars 2024119 756 245 kroner
2. januar 2021216 482 140 kroner
12. desember 2020116 282 965 kroner

Mønsteret er tydelig. De sju største premiene, alle mellom 29,4 og 33,3 millioner kroner, gikk til én vinner hver, og alle ble vunnet lørdagen etter en trekning uten vinner. Når ingen har sju rette, går førstepremien videre til uken etter, og Norsk Tipping kaller den trekningen for «dobbel førstepremiepott». Blant trekningene uten en slik overføring er den største premien i arkivet 19 756 245 kroner, 30. mars 2024.

De største førstepremiepottene

Når flere har sju rette samme lørdag, deles førstepremien. Ser man på hele potten i premiegruppe 1 i stedet for premien per vinner, er dette de største i arkivet:

  • 25. desember 2021: 36 149 760 kroner, delt på fire vinnere med 9 037 440 kroner hver;
  • 22. juni 2024: 33 390 800 kroner, delt på fem vinnere med 6 678 160 kroner hver;
  • 26. juni 2021: 33 315 565 kroner til én vinner;
  • 23. september 2023: 33 028 470 kroner, delt på seks vinnere med 5 504 745 kroner hver;
  • 2. januar 2021: 32 964 280 kroner, delt på to vinnere med 16 482 140 kroner hver.

Også disse fem pottene ble vunnet lørdagen etter en trekning uten vinner.

Rekorden utenfor arkivet

Den største Lotto-premien noensinne er ifølge Norsk Tipping 46 millioner kroner, vunnet av en mann fra Bærum i SuperLotto-trekningen 22. desember 2012. Premien er eldre enn arkivet, og Supertrekninger er uansett ikke med, så den står ikke i tabellen.

Se også

Tidligere premier sier ingenting om neste trekning. Kulene husker verken hvilke tall som ga de store premiene eller hvor lenge det er siden noen vant, og hver rekke har den samme sjansen hver lørdag.

Kilder