Hva lottostatistikken kan fortelle, og hva den ikke kan

På Lotometer kan du se hvor mange ganger hvert Lotto-tall er trukket, hvilke tall som er «varme» og hvilke som er «kalde», og når hvert tall sist ble trukket. Det er nøyaktige tall fra arkivet. Men hva sier de om neste trekning? Det korte svaret er: ingenting. Det lange svaret er mer interessant, og denne veiledningen forklarer det med tallene fra arkivet selv.

Hva arkivet fra 2015 viser

Lotto-arkivet på Lotometer starter 21. mars 2015. Fram til utgangen av 2025 ble det holdt 563 trekninger. I hver av dem ble det trukket sju vinnertall, til sammen 3 941 trukne tall. Tilleggstallet er ikke med i denne tellingen. Hvis alle tallene kom like ofte, ville hvert av dem blitt trukket rundt 116 ganger.

Slik ser det faktisk ut:

• oftest trukket er 29 (138 ganger), deretter 31 (135), 13 (131), 26 (130) og 19 (128);
• sjeldnest trukket er 3 (95 ganger), deretter 28 og 32 (98 hver), 20 (101) og 1 (102).

Forskjellen mellom det mest og det minst trukne tallet er 43 trekninger. Ved første øyekast ser det ut som et bevis på at noen tall er «heldigere» enn andre. Det er det ikke.

Hvorfor forskjellene oppstår av seg selv

I hver trekning har hvert tall den samme sjansen til å bli trukket: 7 av 34, eller omtrent 20,6 %. Selv etter 563 trekninger betyr ikke det at alle tallene blir trukket like mange ganger, på samme måte som 100 kast med en mynt sjelden gir krone nøyaktig 50 ganger. Ifølge binomialfordelingen er det vanlige avviket fra snittet her rundt 10 trekninger opp eller ned (standardavviket er 9,6). Når 34 tall følges samtidig, er det helt ventet at ett eller to av dem havner omtrent dobbelt så langt fra snittet. Tallet 29 ligger 22 over, og tallet 3 ligger 21 under. Det er akkurat den spredningen tilfeldigheter gir.

Det ser du også fra år til år. I 2025 ble 13 og 16 trukket oftest, 17 ganger hver, mens 23 og 24 bare ble trukket fem ganger. Tallet 26, som er blant de fem mest trukne i hele arkivet, var blant de sjeldneste i 2025, med seks trekninger. Listene over varme og kalde tall endrer seg hele tiden, fordi de beskriver tilfeldige forløp som allerede er over.

Gamblerens feilslutning

Den vanligste tankefeilen om Lotto er troen på at et tall som lenge ikke er trukket, «skylder» en trekning, eller at et tall som har kommet ofte, nå må «hvile». I matematikken kalles dette gamblerens feilslutning. Kulene har ingen hukommelse, og trekningsmaskinen vet ikke hva som ble trukket forrige lørdag. Sjansen for at tallet 3 blir trukket neste lørdag, er den samme som for tallet 29, omtrent 20,6 %, uansett hva som har skjedd tidligere.

Det samme gjelder hele rekker. Rekken 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 har nøyaktig samme sjanse som alle andre: 1 : 5 379 616. Den virker bare mindre sannsynlig fordi den ikke ser tilfeldig ut.

Vinnerrekker gjentar seg nesten aldri

På siden for hver trekning står det om de sju vinnertallene er trukket før. I Lotto-arkivet fra 2015 har det aldri skjedd: ingen vinnerrekke er gjentatt. Det er ikke rart. Det finnes 5 379 616 mulige rekker, og arkivet har 563 trekninger. Sjansen for at to av dem skulle være like, er bare rundt 3 %.

Summen av tallene

På siden for hver trekning viser vi også summen av vinnertallene. I 2025 var gjennomsnittlig sum 118,7, den laveste 64 og den høyeste 183. Det matematisk ventede snittet er 122,5, så også her ligger virkeligheten nær teorien. Rekker med svært lav eller svært høy sum blir trukket sjeldnere fordi det finnes færre av dem, ikke fordi maskinen foretrekker midten.

Har statistikken noen nytte?

Ja, bare ikke til å spå. Det finnes ett ærlig råd, og det følger av hvordan premiepotten fordeles. I premiegruppe 1 til 5 deles gruppens andel likt mellom alle vinnerrekkene. Mange spillere velger fødselsdager, mønstre på kupongen eller tallene fra forrige trekning. Vinner du med en slik populær rekke, er det større sjanse for at du må dele premien med flere. Sjansen for å vinne er den samme, men beløpet per vinner kan bli mindre. I Lotto er fødselsdagseffekten svakere enn i spill med større tallfelt, fordi bare 32, 33 og 34 ligger over 31. Hvor mye en deling betyr, viser lørdag 26. juli 2025: to rekker hadde sju rette, og hver av dem fikk 15 125 905 kroner.

Statistikk er også nyttig som en realitetssjekk. Simulatorenviser hva den samme rekken ville kostet og gitt i premier hvis den hadde vært levert i hver trekning siden 2015. For nesten alle rekker blir svaret det samme: innsatsen er mange ganger større enn premiene, fordi bare halvparten av innsatsen går tilbake som premier.

Slik leser du statistikken på Lotometer

• Statistikk viser hvor mange ganger hvert tall er trukket, for hele arkivet og for hvert år, for eksempel 2025;
• hvert tall har sin egen side, for eksempel tallet 29, med de siste trekningene der det var med og tallene det oftest er trukket sammen med;
• Sjekk rekken din viser om rekken din noen gang er trukket, og hvilke premier den ville gitt gjennom hele arkivet.

Alt dette beskriver fortiden. Neste trekning er alltid ny, og hver rekke har samme sjanse i den.

Kilder

• Lotto-arkivet på Lotometer, fra 21. mars 2015 til 31. desember 2025, hentet fra Norsk Tippings offisielle resultater.
• Ventet antall trekninger og standardavvik er regnet ut med binomialfordelingen (sannsynlighet 7/34 per trekning, 563 trekninger). Sjansen for en gjentatt vinnerrekke er regnet ut fra 5 379 616 mulige rekker.
• Kundevilkår og spilleregler, Norsk Tipping (pkt. 3.2.1.3 og 3.2.1.4, fordeling av premiepotten)